Jeg sitter i en sofa i hvitt skinn, med hvitt skinn på brystpanelet på veggen. Lokalet er lekkert, med et stort antall flotte arabiske lamper og hvitt gulv og tak. Rundt meg summer stemmene til de andre gjestene, og i alt stemmesurret er det ett ord som skiller seg tydelig ut, og som blir gjentatt gang på gang, med stor entusiasme og forventning: ”magedans”. Det er tydelig at gjestene gleder seg til at magedanserinnen skal underholde dem!
Restauranten er relativt stor, men smal, så det kjennes ganske hyggelig og intimt å være der. Det ble spilt veldig fin og skranglete Kairo-shaabi som bakgrunnsmusikk, på et behagelig nivå.
Jeg spiste 3 ulike mezzaer denne kvelden. Baba ghanoughen var veldig god, brødet var tørt, tabboulen salt, og kyllingen er det tørreste og rareste jeg noen gang har smakt. Og dessuten kald. Jeg observerte at paret på nabobordet ble ganske lange i maska da de fikk maten servert, og etter en stund sendte de den ut igjen på kjøkkenet. De så fortsatt ikke glade ut da de fikk ny mat servert. Jeg savnet myntete for å avslutte måltidet, en arabisk restaurant med respekt for seg selv bør absolutt servere shai bi nana’a! Maten til tross, servitørene var ytterst vennlige og hjelpsomme, og jeg følte meg svært velkommen og godt tatt vare på.
Alle gjestene ser danserinnen godt, unntatt når hun går helt innerst i kroken og danser for bordet der. Dansegulvet ser rent og pent ut, det er en tiltalende detalj. Når danserinnen kommer, blir det tent et morsomt rosa lys i taket, som fargelegger hele restauranten. Min hvite skinnsofa og skinnvegg ble plutselig lakserosa, og jeg fikk en bestemt følelse av å være havnet midt i en tysk pornoinnspilling. Det var veldig morsomt, og jeg måtte fnise litt for meg selv av mine nye omgivelser. Lyden var god!
Organiseringen av dansen er ikke så bra. Det kan se ut til at alle som kommer i løpet av kvelden må få bestille og få maten servert, før danserinnen får gjøre sin entre. Jeg ble forespeilet at dansen skulle starte ca kl 21.00, men det skjedde ingen ting før 21.45. Jeg synes det er lite hensiktsmessig å servere absolutt alle som kommer inn døren mellom kl 20.00 og 21.45 før dansen starter. De som kommer tidlig på kvelden begynner etterhvert å bli utålmodige etter å se magedanserinnen opptre. De sist ankomne gjestene opplever at maten deres blir kald når danserinnen endelig begynner. De blir nemlig sittende og se på dansen, og glemmer å spise. Det er dessuten dårlig og respektløs behandling av danserinen å la henne sitte og vente så lenge i et ubehagelig kostyme. Da jeg spurte om når neste innslag ville komme, fikk jeg høre at det ville komme om 15-20 minutter. Etter en time var jeg blitt utålmodig.... Det var det mange andre som var også, gjestene ved 3 bord hadde gått da hun danset igjen. De ville gjerne ha sett henne igjen, men orket ikke vente så lenge. Det mener jeg er dårlig organisering fra restaurantens side.
For tiden er det 2 faste danserinner på Kos Kos, en gresk og en italiensk. Jeg så den greske danserinnen opptre. Hun danset 2 nummer, og hadde 2 skikkelige og ordentlige drakter, med skyhøye splitter. Med sitt mørke hår og gyldne hud, så hun helt klart ut som en ekte, eksotisk magedanserinne.
Hun danset 2 ganger. Hun overrasket meg i første nummer, ved komme inn til en Amr Diab-slager. Jeg hadde ventet en madjensi, eller en oriental. Hun kom inn med sløret drapert om seg, for så å ta av og gjøre svært energisk slør- og fotarbeide. Forestillingen bød på ”mye attåt”, men lite ren magedans. Det hele var en smule hektisk for min smak, men hun hadde en trygg og god utstråling, et pent smil og var god til å underholde. Hun gav seg etter en sang, litt i raskeste laget for meg, som hadde sittet i nesten 2 timer og ventet. Dans nummer to startet med en dramatisk sverddans til Asenas musikk. Her var hun mye mer inspirert, og danset mer enn hun trikset. Så kan man jo si innvende: ”Hvorfor i allverden skal man danse med et mordvåpen på hodet?” Eller man kan velge å bli med inn danserinnens orientalistiske tablå og fantasi, og la seg begeistre av hennes balansekunst. Jeg er personlig ikke særlig glad i sverddans, men jeg må si at denne damen klarte å gjøre det mer interessant enn vanlig. Litt i interessanteste laget, der hun snurret sverdet som en saidikjepp, faretruende nær gjestenes hode. Hun startet friskt med å legge sverdet over brystet og fikk det til å hoppe frekt og forørende opp og ned. Det var gøy! Etter å ha lagt fra seg sverdet, danset hun shik shak shok. Det ble en hektisk opplevelse, som stort sett bestod av ristng.
Tatt i betraktning hva man kan forvente å se på restaurant nå for tiden, var dansen helt grei. Etter å ha diskutert emnet med eieren av restauranten gjentatte ganger gjennom årene, vet jeg dog at han bryr seg mer om penger enn om kvalitet på dans, og det er synd. Jeg vet at en langt dyktigere danserinne danset på Kos Kos i en kort tid i vinter, før hun ble sparket til fordel for danserne som jobber der nå, fordi de var villige til å danse for en lavere lønn. Det er synd, fordi gjestene så ut til å være svært glade for å få se magedans, og restaurantsettingen er en fin anledning til å gjøre folk kjent med en fremmedartet danseform.Verten bør helt klart tilby den beste dansen som finnes, både av respekt for sine gjester, av respekt for sin egen virksomhet og sitt gode navn og rykte, samt av respekt for dansen som et særegent og unikt uttrykk fra sin egen kultur.
Cafe Beirut/Kos Kos
Grensen 10, Oslo
Danserinne:
Ulike danserinner, akkurat nå en gresk og en italiensk
Dansevennlighet:
Veldig bra! God sikt, bra lyd, rent gulv!
Antall danseinnslag:
2
Miljø:
Elegant og gjennomført, et ekstra pluss for plutselig å befinne seg i lakserosa sofa.... Veldig hyggelige kelnere og god service.
Anbefales?
Maten er ikke billig, og den er ikke mer enn OK. Danserinnen sørget for tiltalende underholdning, selv om dansen ikke var helt på topp, teknisk sett. Publikum så ut til å kose seg skikkelig! Jeg hadde en helt fin kveld!
3 ½ kamel.
