"Jeg klarer aldri å huske en koreografi!

Foto: Jan Robert Williamsen

Og jeg kommer aldri til å klare å huske en hel koreografi, noen sinne!"

Dette er et frustrert utsagn jeg hører med jevne mellomrom fra elever. Jeg forstår at det føles sånn, men jeg tror ikke på det. Jeg tror ikke at det er noen som er skapt slik at de ikke kan lære å huske en koreografi. Derimot tror jeg at å huske en koreografi er en ting som må øves på, på samme måte som man øver på hofteslag, sirkler og kameler. Så selv om det er frustrerende og irriterende er det lurt å melde seg på koreografikurs, og øve opp sine "koreografihuskeferdigheter".

Mitt tips for å klare å huske en koreografi er (i tillegg til å ikke henge seg opp i at "Jamen jeg får det ikke til!") å høre på musikken. Og å kjenne etter hvilken fot man står på til enhver tid, for det gjør det enklere å forstå hvilken fot bevegelsen fortsetter på. Jeg er selv ekstremt dårlig til å telle, og når jeg danser med andre, er det alltid de som må ta seg av tellingen. Jeg hører på de ulike instrumentene, rytmene, strofene og ordene og prøver å koble bevegelsene til det jeg hører. Da går det av seg selv, og jeg slipper å huske "2 kameler til høyre, en snurr og 3 hip drop". Jeg husker veldig lite uten musikk, så når elever spør "Hva kommer etter dette?", vet jeg faktisk ikke svaret. Men når musikken kommer på, kan jeg forklare etter alle kunstens regler.


-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

"I never manage to remember a choreography! And I never will be able to!"

I have heard these sentences many times from my students. And while I do understand their feeling, I don't believe them. I do not believe that certain people are made in such a way that it is impossible for them to learn a choreography. I do believe, however, that learning choreographies is a skill just like any other skills, and needs practise. So, even though it might be irritating, annoying and frustrating, it is a good idea to sign up for choreography classes, and  and practise "learning a choreography skills" regularily.

My best advice when learning a choreography, is to listen to the music. And to pay attention to which leg you stand on, because then you will automatically know which foot is next. As for my self, I am incredibly bad at counting. I just can't count. Instead I listen to the music, and try to connect the movements to what I hear: instruments, rythmns, melodic lines and words. Then the choreography comes automatically, and I don't have to remember " 2 camels to the right, one turn and 3 hip drops". I hardly remember anything without the music, and when my students ask me "Wcich step is after this one?", I really don't know. But when I hear the music, I can easily explain everyting.

En hyllest til Yasser

Mange lekre belter fra Yasser

Yasser er mannen jeg kjøper drakter og belter hos i Kairo.

Han er en så bra mann! Han har fine ting i butikken sin, i god kvalitet, og han er en utrolig likandes fyr. Han prøver aldri å lure deg, tvert i mot gjør han alt han kan for å hjelpe deg, hvis det oppstår et problem. Han oprerer med faste priser, og de er rimelige og gode. I Egypt, hvor man av og til kan få en overveldende følelse av at alle er ute etter å lure deg, alltid, er det veldig behagelig og avslappende å komme inn i en butikk hvor du vet at ingen vil lure deg.

Er du i Kairo bør du stikke innom Yassers butikk. Den er bitte liten, men svært stappfull av de lekreste kreasjoner. Han holder til i Khan el Khalili, butikken har adresse "2, Sekket Khan el Khalili".

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

A tribute to Yasser

Yasser is the man I buy my belts and costumes from in Cairo.

He is such nice man! He has beautiful stuff in his shop,everything is of good quality, and Yasser himself is a very likable person. He never tries to cheat you. On the contrary, he does everything he can to help if there is a problem. He has fixed prices in his shop, and they are reasonable and fair. In Egypt, as an European accustomed to fixed prices, one can sometimes be overwhelmed by the feeling that everyone is trying to cheat you, always. It is really nice to get into a shop where you know that no one is trying to take advantage of your poor bargaining skills.

If you are in Cairo, you should pay his shop a visit. It is very small, but crammed with beautiful costumes and belts. The shop is in Khan el Khalili, the address is 2, Sekket Khan el Khalili.

En magedanserinnes ferieaktiviteter

Jeg har fri denne uken, og hva gjør så en magedanserinne når hun har en sårt tiltrengt uke fri? Jo, i stedet for å stå ned i sitt eget studio og undervise, går hun på kurs hos andre magedansere...

Eller, "magedansere" er vel ikke helt riktig ord. På CAK er det tyske Claudia Heinle som holder kurs dette semesteret, og hun er tidligere Suraya Hillal dame. Hillaldans og magedans er vel to så forskjellige dansestiler som man kan tenke seg, selv om begge hevder å være arabisk dans.

Jeg er personlig ikke opptatt av Hillal dans, jeg liker bedre den dansen jeg oppfatter at faktisk blir danset i arabiske land, nemlig magedans. Men jeg traff Claudia for en kopp te tidligere i høst, og bestemte meg da for å prøve en time hos henne, fordi hun hadde mange interessante tanker og mye kunnskap om arabisk dans.

Foto: Jan Robert Williamsen

Som lærer selv er det svært nyttig å gå på kurs hos andre, som jobber med helt andre ting enn man selv gjør, for å sette seg litt inn i hvordan det er å være elev. Jeg har mine forklaringer og bilder som er så opplagte i mitt eget hode, at jeg ikke nødvendigvis forstår at mine elever synes det kan være vanskelig å forstå dem. I denne timen fikk jeg oppleve hvordan Claudia brukte bilder og forklaringer som var helt opplagte for henne, men som ikke gav noe særlig mening for meg i min dans. Det var en lærerik opplevelse, og vel verd å ta med seg i egen undervisning.

Hillal inspirert dans og egyptisk (magedans) er svært ulike former for dans, og jeg syntes det var interessant at vi ikke gjorde en eneste hoftebevegelse, sirkel, kamel eller shimmy i løpet av 1 og en halv time. Derimot satt vi på gulvet og pustet og strakk i store deler av timen. Jeg oppfattet ikke bevegelsene som "arabiske", kanskje mer som yoga eller pilates, men jeg ble helt slått ut av dem. Jeg ble så forferdelig trøtt, og sank sammen på sofaen da jeg kom hjem, og klarte rett og slett ikke å stå opp igjen. Det var deilig, på en annerledes måte enn det pleier å føles etter at jeg har danset.

I løpet av timen danset vi også som giraff, tiger, salamander, ape og elefant, dvs vi gikk rundt i rommet og beveget oss som disse dyrene.

Etter å ha tatt klasser med Hillalinspirerte damer tidligere visste jeg hva jeg gikk til i denne klassen. Hillalstil er fortsatt ikke noe jeg ønsker å drive med, men det kan være nyttig å få innspill fra ulike kanter, for å bli en bedre danser innen sin egen stil. Og Claudia er en nydelig danser, og det er alltid inspirerende med folk som er flinke i det de holder på med.

Claudias hjemmeside:
www.tanz-raum.com



------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


I have me week off this week, and what does a belly dancer do in her week off? Rather than spending her time in her studio, teaching belly dance, she takes classes with other belly dance teachers.....

"Belly dancer" is probably not the correct word whe nit comes to Claudia Heinele. She is the guest teacher at CAK this fall. She is a former Suraya Hillal dancer. Belly dance and Hillal dance are as different as 2 styles can possibly be, even though both styles claim to be Arabic/Egyptian. Personally I am not a big fan of Hillal dance. I prefer the dance I see that Arab ladies (and men) actually dance throughout the Middle East, belly dance. But, I met Claudia for a cup of tea earlier this fall, and she has a big knowledge about Arabic dance, so I decided to take a class.

As a teacher, it is very useful to take classes with other teachers, to experience what it is like to be a student. In my teaching, I have a set of explanations and pictures that are so obvious in my head that I sometimes don't manage to understand that my students might find them difficult to comprehend. In this class, I got to experience how Claudia used pictures that very veryclear to her, but they didn't nessescarily make sense to me, in my head. That was a very useful lesson, that I will bring on in my own teaching. 

Hillal dance and belly dance are 2 very different styles, and I found it interesting that during 1 and a half hour, we didn't do a single circle, camel, shimmy or hip work. We did sit on the floor doing breathing and streching exercises for quite some time. I didn't get the movements as "Arabic", more like yoga or pilates. But they did knock me out! I was so sleepy and tired when I came home after class. I collapsed on the sofa, and I couldn't possibly get up again. It felt good in the body, in a different way from the usaual feeling I get after dancing. 

During the class we also danced like a giraffe, tiger, monkey, slamander and elephant, that is, we walked around the room portraying these animals. 

I have taken classes with teachers inspired by Hillal earlier, and I knew what the class would be like. This style is still not for me, but it is always useful and interesting to have inspiration from differnt places, to become a better dancer within your own style.Claudia is a beautiful dancer, and it is always inspiring to see people who are good at what they do!

Se magedans og bli klok!

Foto: Jan Robert Williamsen

En helg med 2 magedansforestillinger og flere kurs har nettopp gått av stabelen. Det forbauser meg at ikke flere kommer på forestillinger! Jeg forstod det slik at det var ca 140-150 tilskuere på festforestillingen på lørdagen. Fullt hus, faktisk. Men, det er da veldig lite, tatt i betraktning hvor mange tusen damer i Osloområdet som danser eller har danset magedans de siste årene? Det burde da vært kamp om billettene, og omsetning på svartebørsen?

Jeg mener at det er viktig å se dans, dersom man danser selv! Selv om man bare er en glad hobbydanser, som koser seg på kurs, men uten ønske om å opptre selv. Det er viktig å se hva man liker, slik at man kan strekke seg etter det, og det er viktig å se hva man ikke liker, slik at man kan jobbe for å unngå å gjøre de samme feilene selv. Det er rett og slett viktig å se mye dans for å bli en bedre danser selv!

Så følg med på forestillingstilbudene, og gå på så mye du kan!

Her på bloggen min finner du informasjon om alle arangementer jeg tror vil holde en høy standard og som kan være morsomme å få med seg i Oslo og omegn.


 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------

A weekend full of belly dance events have just taken place: 2 shows and several classes. 140-150 people attended the Saturday night show. It was a full house, but I am still surprised that there weren't many more people fighting over the tickets! Oslo has thousands of ladies who dance or have danced belly dance in the last few years, and I would expect more people to use the opportunity to see belly dance live!

In my opinion, it is important to watch dance, if you take dance classes. Even if you are not planning to perform, just being a happy student in class. It is important to see what you like, so that you can reach for that in you own dance, and what you don't like, so you can avoid doing the same mistakes yourself. Watching dance helps making you a better dancer!

Keep an eye on the different belly dance shows that take place near your home, and attend as many as possible. In my blog, you will find information about shows taking place in Oslo.

Teknikk, teknikk, teknikk

Else, Wenche og Hege konsentrerer seg om arabesquer

Det går en farsott blandt elevene ved Navlen Dansestudio for tiden: intens teknikk-trening. Dette er interessant å observere for meg som lærer. Dette ønsket om å drille teknikk er ikke noe jeg har plantet i hodene deres, de har kommet fram til det helt selv! (Selv om jeg er ihuga tilhenger av teknikk, teknikk og atter teknikk, for å ha et solid grunnlag for å kunne danse fritt og med følelser etterhvert.)

Når folk begynner på kurs, er de alltid ute etter å lære nye trinn hele tiden, og gjerne lære koreografier. Men så, når de har danset i noen år, innser de at de kan ikke komme lenger i utviklingen som danser, uten å virkelig forstå og beherske de ulike teknikkene som brukes. Da melder de seg på kurs hvor vi står i en time og gjøre enkle hoftesirkler, i grunnen akkurat det samme som vi gjør på absolutt første nybegynnertime i mitt undervisningssystem. Men det er først nå, når elevene kan sirkler og har gjordt dem i flere år, at de virkelig kan begynne å jobbe med dem, og få kontakt med musklene og kroppen på en god måte.

Det gleder et gammelt frøkenhjerte å se så mye interesse for og innsatsvilje i teknikkens verden!  


-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

There is a phenomena at Navlen these days: The students want to drill technique! As a teacher, I am delighted. This wish to work with technique is not something I have forced into their heads, the students have taken the initiative to get technique classes and workshops themselves. ( I am a firm believer of technique, technique and technique as a base for dancing skills, and the ability to express feelings and emotions.)

When people first start to learn belly dance, they always want to learn new steps and new choreographies.  But then, after a few years of dancing,m they realize that they can't get any further as dancers without really understaning and mastering the different techniques in the dance. Then they sign up for classes, where we do simple hip circles for an hour, pretty much the same as we do the very first day in the beginner class in my school. It is only now, after they have done these circles for several years, that they can really begin to work on them, andconnect with the muscles and the body in an efficient way. It pleases an old teacher's heart to see so much decication and will to work on the basics!

O skrekk og gru?

Denne damen har vekket oppmerksomhet blandt Al Raqassas lesere! Jeg har fått en mengde opprørte tilbakemeldinger på disse bildene, som illustrerte Helene Skaugens artikkel om tyrkisk og egyptisk magedans.

(Beklageligvis klarer jeg ikke snu dem rette veien, så du får legge hodet på skakke for en ordentlig titt.)

Folk har kommet til meg og sagt at dette ser ut som stripping, det er vulgært og fryktelig. Jeg synes det er viktig å få fram at dette er et helt normalt tyrkisk kostyme, det er ikke noe ekstra avkledt ved dette.
(Og med det i bakhodet er det kanskje greit ikke å utbasunere til alle og enhver man møter på ferie i Tyrkia at man danser magedans, dette er assosiasjonene de vil få).

Det jeg reagerer på med disse bildene, er at vi ser bikiniskillet hennes. Det gjør det hele ganske privat og intimt. Jeg vil ikke vite noe om en så lettkledd dames privatliv, ei heller at hun liker å sole seg. Skal man ha på så lite klær, må man passe på å være en upersonlig artist, og skjule alle spor av privatlivet, ellers blir det for klamt og tett for publikum.

Bildene er tatt i Tyrkia av Pia Tønjum. Hun fortalte meg at damen gjorde 2 ting som gjorde et dypt inntrykk på henne:
1: Danserinnen var forkjølet, og snøt seg jevnt og trutt i et stort, hvitt lommetørkle mens hun danset.
2: Det var speil på veggene i lokalet, og damen syntes nok at hun var veldig pen, for hun stirret på seg selv i speilene, dansen gjennom. Det synes forresten på blikket hennes, se på øynene!

Pass på å unngå å gjøre de to tingene hvis du skal opptre,da!

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------

This lady has caused a storm of feelings among the readers of Al Raqassa. I have had a lot of upset feedback about these pictures, that illustrated an article about Turkish and Egyptian dance, written by Helene Skaugen.

(Unfortunately, I don't manage to tilt the pictures, so you will have to tilt your head for a proper look.)

My readers have said to me: this looks like striptease, this is vulgar and horrible. For me, it is important to show this as a very typical Turkish costume, there is no extra over the top nakedness here. 

(And with that in mind, it might be a good idea not to tell every person you meet on your vacation in Turkey that you dance belly dance. This is the association they will get when you say belly dance).

My problem with these pictures, is that we see her bikini on her skin. That makes the whole thing very intimate and private. I do not want to know anything about a half naked lady's private life, not even that she likes to sunbathe. If you choose to perform with so little clothes on, you have to be an artist, and separate your artistic life completely from your private life, otherwise it gets way too close for the audience.

These pictures are taken by Pia Tønjum. She told med that the lady did 2 things that made a deep impression on her:

1: The dancer had a cold, and blew her nose in a big, white tissue while dancing.

2: There were mirrors on the walls, and the lady thought she was very pretty, staring at her self through all the performance. By the way, you can tell that she is staring in the mirror, if you look at her eyes-

Make sure not to do these things if you are performeng.....

Fusion

 

Fusion er blitt så polulært for magedansere. Man har Tribal fusion og Dark Gothic fusion, dansestiler som overhodet ikke har noe med magedans å gjøre, men som blir plassert i båsen magedans. Sannsynligvis fordi man ruller på magen, slår med hoftene og rister her og der og rundt omkring. Så har man alle magedansfusionsjangrene: Spansk-arabisk, tango-arabisk, hip hop-arabisk, ballett-arabisk, russisk folkedans-arabisk, jeg kunne fortsette i det uendelige. Jeg har sett veldig mange av disse blandingene, både live og på video. Felles for de aller, aller fleste dansene jeg har sett, er at det er middels gode magedansere, som fusjonerer inn noe de slett ikke kan, f.eks flamenco eller tango. Det får meg til å lure, gjør de dette simpelten fordi de er såpass dårlige til å danse magedans at de må sprite opp opptredenen sin, eller tror de at det de gjør faktisk er fusion? For meg er fusion at man smelter 2 ulike stiler sammen, og det er en forutsetning at man behersker begge stilene like godt. For meg er Ansma den eneste som virkelig har lykkes med fusion, hun har blandet kampsport med magedans på en helt fasinerende måte. Fusion skal og må være vanskeligere enn å danse en rendyrket stil, fordi man må beherske dobbelt så mye før det blir et bra resultat.

Se på dette filmklippet for et strålende eksempel på svært mislykket fusion: pakistansk filmstjerne synger på urdu og danser "magedans". Det kan hende at hun er god til å synge og danse pakistanske danser (som helt klart ligger i bunnen av opptrednen hennes), men hun kan ikke danse magedans, og burde nok ha latt være..... I hvertfall sørge for ikke å bli filmet mens det pågikk....

------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Fusion has become very popular among belly dancers. There is Tribal Fusion and there is Dark Gothic Fusion, styles that have absolutely nothing to do with belly dance, but still are put in the same category as belly dance. Probably because those dancers roll their bellies, do hip drops and shake their bodies, just like belly dancers do. Then there are all the different belly dance fusions: Spanish-Arabic, Tango-Arabic, hip hop- Arabic, Russian Folklore-Arabic, ballet-Arabic, I could go on for ever. I have seen a lot of these mixes, both live and on videos. The one thing in common for most of the dancers in these performances, is that they are not-so-great belly dancers, fusioning something they do not master, such as Flamenco or Tango. That makes me wonder, are they doing these fusions because they are lacking in belly dancing skills, and feel that they need to make their show more spectacular, or do they actually believe that what they do, is fusion? For me, fusion is the melting of 2 different styles, and it is essential that the dancer masters both styles equally well. In my opinion, Anasma is the only dancer who has succssessfully managed to make a true fusion, she has mixed martial art and belly dance in a wonderful way. Fusion should be more difficult than dancing a pure style, as both styles must be equally strong in order to make a good result.

Have a look at this clip. It is a perfect example of how bad fusion might turn: Pakistani movie star sings in Urdu, and dances "belly dance". She might be a good singer, and she might be good at dancing Pakistani dances (which is obviously in the base of her technique), but she can not dance belly dance, and would be better off if she didn't.... At least she should make sure not to get filmed while dancing....

Hva ble egentlig sagt?

Foto: Astrid Urbye

Jeg har tenkt en del på Majkens kurs i helgen. Det var inspirerende og lærerikt å være med. I tillegg til å få et grundig innblikk i Majkens danseverden, var det som fasinerte meg mest, ser jeg nå i ettertid, hvordan jeg ble helt revet med av det Majken sa, og tenkte alt var nytt og spennende for meg. Det tok faktisk en stund før jeg skjønte at alt  ikke nødvendigvis var nytt for meg, jeg har stått i 15 år og sagt akkurat det samme, men med andre ord. Jeg skjønte plutselig hvordan elever som kommer fra andre lærere kan si til meg "Det har hun aldri snakket om før, hvorfor har jeg ikke blitt fortalt dette før?" Det kan godt hende at den andre læreren har snakket om det igjen og igjen, men med andre ord, slik at det virker nytt når de hører det fra meg. En skikkelig aha-opplevelse!
Det var også intetressant å se Majken og min tilnærming til kameler. Vi sier stikk motsatte ting, for å oppnå nøyaktig samme resultat.... Nemlig at det er på bakfoten moroa skjer, og at det er magen som gjør jobben.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

I have been thinking quite a bit about Majken's workshop last weekend. It was inspiring to watch, and I learned a lot! The most fascinating thing about the workshop, in addition to getting a glimpse into Majken's world of dance, was the feeling of being taken by what she said, and feeling that everything she said was new and exciting. It took quite some time before I realized that all what she said wasn't new to me; I have been saying exactly the same in my classes for 15 years, using different words. I suddenly realized how students coming from other teachers, can say to me: "She never spoke about that, why was I not informed about that before?". The other teacher may very well have been saying exactly the same thing over and over, but using different words than me. And then, the student thinks she hears it the first time from me.
It was also interesting to see how Majken and I work with camels. We say the exact opposite things, to achieve exactly the same result..... That is: all the good and interesting stuff happens on the back foot, and it is the belly that does all the work.

Kontakt mellom hode og kropp

Foto: Eva E: Schjetlein

Jeg hadde en elev på kurs i dag. Hun har jobbet med kropp i hele sitt yrkesliv, og har full oversikt over anatomi. Og i dag oppnådde hun for første gang kontakt med en muskelgruppe hun ikke har hatt kontakt med før! Selv om hodet har forstått, har ikke kroppen virkelig kjent hvordan den jobber. Jeg ser ofte dette hos elever, at hodet lever i sin verden, og kroppen i sin, og at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom de to. Men den kontakten er akkurat hva magedans handler om for meg, å kjenne hva som skjer i kroppen. Og det vil alltid synes i bevegelsene om man har en kontakt med musklene, eller om de jobber fritt på egen hånd. Bevegelsene får en egen kvalitet og tyngde når man kjenner hvilke muskler som jobber.

Alle Hilde-elever har hørt det før, men en god ting kan ikke sies for ofte:
Husk kontakt med knærne når dere gjør shimmy! "Daffe" knær gjør det vanskelig å lage en stor, løs og avslappet shimmy.


---------------------------------------------------------------------------------------------------------


I had a student in class today. She knows anatomy well. Today she managed for the first time to connect to, and feel muscles that she hasn't felt in the past! Even though her head has understood what to do, her body hasn't really felt how it works earlier. This is something I see in many students: the head lives in it's own sphere, and the body lives in another sphere, and there might not be a connection between the two. But for me, the contact between the two is what belly dance is all about, to feel what happens inside the body. It will always be visible in the movements if there is a contact between head and body, or if there isn't. The contact adds a certain quality and grounding to the movement.

All my students have heard it many times before, but a good thing can never be repeated too much:

Remember to keep contact with your knees when you do the shimmy! "Dead" knees will make it very hard to make a big, relaxed and loose shimmy.

Al Farahbladet

Så deilig å lese om Diana Tarkhan! Endelig en dame som tør å si at er forskjell på god og dårlig dans, at å riste på magen i 2-delt kostyme ikke er det samme som egyptisk magedans, at fusion fort blir tull. At man faktisk må jobbe for å bli god, og at dårlige dansere lurer publikum til å tro at de er gode. Dette er en dame etter mitt hjerte!