Velkommen til bloggen min.

Jeg skriver om stort og smått som skjer i magedansverdenen: kurs, forestillinger, alt som er knyttet til magedans på ett eller annet vis. Her er det litt av hvert for alle mageinteresserte damer! Følg bloggen på e-mail, så får du vite alle ting du trenger å vite om Oslos magedans scene.

Welcome to my blog about belly dance. You will find information about classes, shows, anything that is (remotely) connected to belly dance. Enjoy!
Viser innlegg med etiketten Al Raqassa. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Al Raqassa. Vis alle innlegg

tirsdag 6. mars 2012

DVDanmeldelse Akhou og Abyad

Dette er to DVDer utgitt av Tanz Raum, og fordi på mange måter de er ganske like, anmelder jeg her begge to i ett.

Hva får du ikke når du ser disse videoene?
Du får ikke løsvipper, paddete BHer, todelte drakter, paljetter eller glamour. Du får heller ikke se magedans.

Hva får du når de ser på disse videoene?
Profesjonelle og lekre danseforestillinger, lekker DVD produksjon, svært dyktige dansere, nydelig arabisk musikk, både på tape og live, og vakker dans.  Du får 3 dansere: Claudia Heinle, Caroline Chevat og Karin Schemann som sammen utgjør Compagnie Tanz Raum. Og trommeslageren Ibrahin el Minyawi.  Ali el Minyawi medvirker i Abyad.
Forestillingenene er blottet for ytre staffasje og hjelpemidler, her er det dansen som rår. Og selv om alt er enkelt presentert med mye jordfarger og svært enkel scenografi, holdes oppmerksomheten til tilskueren i en skrustikke, og jeg tenkte hele tiden "hva skjer videre", og  var hundre prosent engasjert i det jeg så. Det er sjelden jeg opplever.

For å kunne se på disse videoene med et åpent sinn, måtte jeg først fjerne alle forventninger om å se arabisk dans, slik jeg definerer det. Danserinnene er svært inspirert av Suraya Hillal, men har utviklet sin egen stil. For meg framstår dansen mer som moderne dans enn som arabisk, i det størstedelen av forestillingene knapt byr på en hofte, en kamel, en sirkel eller en shimmy. Bevegelsesmønsteret er likevel estetisk og tiltalende, med flyt, tyngde og ro som hovedingredienser. Så snart jeg satte på meg moderne- eller samtidsdansebrillene kunne jeg gi meg helt hen og nyte opplevelsen av det jeg så, i stedet for å tenke at "nei, ikke søren om det der er arabisk dans".

Ahkou er hieroglyfen for "solens blendende lys". Både denne forestillingen og Abyad, som betyr hvit på arabisk, handler om dype følelser, gjenfødelse og sjelens reise og utvikling. Personlig er jeg en nokså grunn type, som alltid har slitt med tekstanalyse og å forstå skjulte meninger i tekster og filmer. Jeg leser det jeg leser, og ser det jeg ser, og klarer sjelden å tolke noe av det. Dans opplever jeg på samme måte. Jeg skjønte ikke hva danserene prøvde å fortelle med koreografiene sine i disse forestillingene, men jeg ble likevel dypt berørt. Jeg følte i øyeblikk at det jeg så utspille seg på skjermen, snakket rett til sjelen min. Særlig Akho berørte meg sterkt. Jeg opplevde at det ikke var viktig for meg som tilskuer å forstå det danserene ønsket å uttrykke på et intellektuelt plan, kroppen min og sjelen forsto ting, uten å gå veien via hodet.

Danserene er svært dyktige, og selv om de danser med svært forskjellig teknikk og estetikk fra det jeg gjør selv,  er det ikke vanskelig å la seg imponere av deres kroppsbeherskelse, eleganse og styrke. Og ikke minst, deres evne til å gjøre ingenting, bare sitte i ro eller stå, og likevel klare å holde på min oppmerksomhet og interesse som tilskuer. Det er noe av det vanskeligste som finnes. Koreografiene varierer mellom solo innslag, duetter og trioer. En baladytrio fra Abyad har brent seg fast på netthinnen som et vakkert stykke dans. En scene fra Akho hvor danserinnene tilber sin gud var også et vakkert og følelsesmessig høydepunkt for meg.

Kan jeg anbefale disse videoene?
Absolutt. De byr på vakker musikk, vakker dans og følelser. Den rene magedansen kan man se en annen gang.


De kan bestilles på www.tanz-raum.com.


Artikkelen stod på trykk i Al Raqassa nummer 8-2012

mandag 5. mars 2012

Og her er kostymet som ble omtalt i artikkel om kostymer i Al Raqassa nummer 8

Særlig damen til høyre satser på minimale utgifter på kostymefronten denne gangen.....

__________________________________________________________
This is the costume that was mentioned in an article about costumes in Al Raqassa number 8. The lady at the right side is trying to cut down on the costume expences this particular evening...

torsdag 1. mars 2012

Et apropos til artikkel om koreografi i Al Raqassa nummer 8

I en artikkel i Al Raqassa nummer 8, om koreografi, nevner Marte Kjøll at koreografi er utenkelig i et shaabi bryllup, og at dansen består av hipdrops og skuldershimmy, gjerne med halve puppen UNDER drakten. Her er et godt eksempel på akkurat det... Bruden ser for øvrig ut som hun ikke vet hvor hun skal gjøre av seg, stakkars dame. Det tar litt av fra 0.50 og utover....

------------------------------------------------------------------------------
In Al Raqassa number 8, you can read about choreographies, wether Egyptian dancers use them or not. As an example, Marte Kjøll says: "There is NO choreography in a shaabi wedding. The danscers do hip drops and shake their shoulders. And sometimes half of the boob is BELOW the costume" here is an example of that... The bride looks rather unhappy, poor woman. The "fun" begins at 0.50...

onsdag 15. februar 2012

Al Raqassa nummer 8 er i trykken

Forsidepike Leila Farid, fotografert av Hussain Shaben
Al Raqassa gikk i trykken i går, og det ble kjempefint! Masse lekre bilder, og en knallfin forside. Så får jeg håpe at innholdet matcher...

Håper å få det levert fra trykkeriet i dag, og sendt ut før helgen. Du får lese om koreografi, om milaya, om kostymer, en DVD-anmeldelse og om hva publikum i Midt Østen forventer av en magedanserinnes opptreden.

Her skal det være mye spennende lesestoff til vinterferien!

--------------------------------------------------------------------------

Al Raqassa ws sent to the print shop yesterday, and it looks great! There are plenty of beautiful pictures, and a lovely front page. I hope that the contents match the photos....
Hopefully, I will get the magazine delivered today, and I will send it before the weekend.

mandag 28. november 2011

Gavekort til jul?

Du kan nå kjøpe gavekort fra Hildes Magedansskole. Du kan velge sum etter eget øsnke og smak, alt fra 50 kr (smykker) til 5000 kr (nytt, profesjonelt kostyme). Her er noen forslag til sum å fylle kortet med:

100 kr:
Ønsk deg gavekort til jul!
Saidikjepp

150 kr: 
Drop in time
Musikk

350 kr:
DVD: Hilde Lund, volum 2

400 kr:
Privattime

450 kr:
Myntbelte

1200 kr:
kurs

Du kan også kjøpe et gavekort på Al  Raqassa. Det koster 350 kr

 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Gift sertificates from Hilde's Magedansskole now availiable. Can be "loaded" with any amount you would like, from 50 kr to 5000 kr.

onsdag 19. oktober 2011

Al Raqassa nummer 7 er på vei til en postkasse nær deg!

Khalida, forsidepike i Al Raqassa. Foto: Tracy Gibbs
Da er bladet hentet fra trykkeriet, og i dag blir det sendt ut.

Dette bladet kommer ut 4-5 uker tidligere enn planlagt, fordi bladets forsidepike og intervjuobjekt Khalida kommer til Oslo for å undervise og opptre 4-5. november. Jeg ønsker selvfølgelig at bladet mitt skal være så aktuelt og oppdatert som mulig, (med kun 4 utgivelser i året), og synes det er bedre å skrive om noen som kommer, enn noen som har vært her. Hvis intervjuet gjør leseren nysgjerrig på damen, kan hun melde seg på kurs eller kjøpe billett til forestillingen, i stedet for senere å tenke at "søren, det skulle jeg visst på forhånd, så hadde jeg blitt med på kurs".

Gled dere til et blad fullt av lekre bilder og spennende artikler!

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Al Raqassa number 7 will be sent by mail today. It is published 4-5 weeks earlier than planned, because my cover girl and the dancer being inteviewed is Khalida, and she will be in Oslo on November 4th and 5th to teach and perform. I wish that my magazine be as updated as possible with just 4 issues per year. I prefer to write about someone who is going to come to Oslo, rather than about someone who has been here and left already. If the interview makes the reader curious about the dancer, she can book tickets to class and to the show, rather than thinking later "oh, too bad, if I knew she was in Oslo, I would have taken her class and seen the show".

torsdag 29. september 2011

Sherifas papillottes

Foto. Jan Robert Williamsen

Denne oppskriften er fra min svigerinne i Algerie, Sherifa. Veldig god og saftig!

4 pers

500 gr kjøttdeig
1 løk
2 fedd hvitløk
1 bunt stangselleri eller koriander
100 gr tomater i skiver
salt/pepper etter smak
aluminiumsfolie

Finhakk løk, hvitløk og stangselleri

Klipp firkantede biter av aluminiumen. Hell litt olivenolje på hvert stykke.
Lag passe store kjøttboller av kjøttdeigen. Legg 1 bolle på hver aluminiumsfirkant, og trykk ganske flat.
Legg en skive tomat oppå kjøttkaken, så en skje med løkblandingen oppå der igjen.
Ha på salt og pepper.
Brett aluminiumen sammen og pakk godt igjen.

Stek pakkene på 160 grader, i 15-20 minutter.

Serves med ris og salat.

Oppskriften stod på trykk i Al Raqassa nummer 2

onsdag 21. september 2011

Første artikkel i Al Raqassa nummer 7 er klar.

Badla til salgs på Navlen
I dag fikk jeg tilsendt en kjempespennende artikkel fra Ellen Bjerkan, om badlaens mange muligheter. Jeg leste til øyet ble stort og vått, humret, fniste og hylte av latter. Dessuten var det mange spennende tanker og innfallsvinkler til temaet badla.

Gled dere, dette blir strålende førjuls-lektyre for alle Al Raqassas abonnenter!

Og har du ikke en badla allerede, kan det hende du vil kjenne at du trengern en etter å ha lest artikkelen....



PS:
Abonnement på al Raqassa koster kun 350 kr og du får 4 flotte blader med fargetrykk i året. Mye spennende lesestoff og flotte bilder.

tirsdag 30. august 2011

Whatever Lola Wants, DVD anmeldelse


"Lola er 25 år og drømmer om å bli profesjonell danser, men drømmen virker uoppnåelig. Da Lola får føre om den berømte egyptiske magedanserinnen Ismahan, som kjempet mot alle odds for å få suksess, ser hun plutselig en utvei. Hun slår fast at hun ikke har noe å tape og bruker alle sine sparepenger på en billett til Kairo i et siste forsøk på å virkeliggjøre sine drømmer”

Dette er en film som alle magedanser vil ha glede og nytte av å se på. Ikke først og fremst på grunn av dansingen, for den er dessverre ganske dårlig. Skuespillerinnen som spiller Lola er søt, sympatisk og lett å like, men hun er ingen danser. Skuespillerinnen som spiller den berømte Ismahan kan heller ikke danse. Magedanskostymene er ikke særlig flotte eller av spesielt god kvalitet. Derimot er det mye fin musikk, og filmen gir et godt bilde av hva slags kulturkollisjoner en vestlig, entusiastisk magedanserinne kan komme opp i, i møte med egyptisk moral og egyptiske samfunnsnormer. I et slikt møte er det mye som kan gå galt....

Hvis man ser bort fra et par svært usannsynlige detaljer, som at man bare kan slentre innom en nattklubb og bli engasjert som danserinne på stedet, og at man som utlending kan bli superstjerne i Egypt, er filmen en søt historie om en danserinnes harde jobbing fram mot strålende suksess.

Jeg liker spesielt alle kulturkollisjonene som blir vist i filmen. Lola ankommer sin egyptiske kjærestes hus og blir, som arabisk gjestfrihet foreskriver, bedt på middag. Hun snakker ivrig om magedans, og oppfatter ikke at alle rundt bordet blir svært opprørte over temaet. Hun vil gi kjæresten en klem foran alle familimedlemmene og skjønner ingenting når han bryskt avviser hennes tilnærmelser. Hun får sjokk når hun skjønner at han fortsatt bor hjemme hos mor og far i en alder av 30 år.

”Alle” egyptiske filmer har en sekvens med kvinner som danser på taket, mellom vasken som henger til tørk på tørkesnorene. I Whatever  Lola Wants er det faktisk 2 danse-mellom-laknene-på-taket-scener.

En liten interessant detalj for et magedansinteressert publikum: I nattklubben hvor Lola danser, ser vi flere egyptiske danserinner i bakgrunnen. Danserinnen med shamadanen på hodet heter Rabab, og hun er en av Egypts mest kjente shamadandanserinner og danser i gammeldags awalim stil.

Oppsummering: lett underholdning, fin musikk, skikkelig dårlig dans. Morsomme og autentiske kulturkollisjoner. Samt et ganske godt bilde på hvor foraktede magedanserinner faktisk er i Egypt.

PS. 
Aftenposten anmeldte filmen da den gikk på kino, og var ikke spesielt begeistret:

"Glem det!
Mislykket kulturimprealisme
I tvil om hva du skal velge i romjulen? Whatever Lola Wants bør komme langt ned på listen, ja, det beste vil være å unngå den helt.

I 2008 er det hverken sjarmerende eller sjokkerende at en ung amerikansk jente på besøk i Kairo mislykkes i å overføre sin vestlige livsstil på lokalbefolkningen.
Men Lola tar revansj ved å lære seg magedans. Pluss i margen for at hun blir ganske flink.”

 Jeg er altså ikke enig.

Og er det uansett så galt å prøve å rette opp noe man opplever som dypt urettferdig og feil, selv om det er akseptert i en fremmed kultur?


(Denne anmeldelsen har stått på trykk i Al Raqassa nummer 6 )


----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

"Lola is 25 years old, and her dream is to become a professional dancer. However, the dream seems to be out of reach. When Lola gets to hear about the famous Egyptian belly dancer Ismahan, who worked her way to fame and glory, she sees an opportunity. She spends her last penny on a ticket to Cairo in a last attempt to make her dreams come true."

This is a film that every belly dancer will enjoy to watch. And learn something from. Not because of the dancing, which unfortunately is rather poor. The actress who plays Lola is sweet and lovely, but she is not a dancer. The actress who plays the famous Ismahan is also not a dancer. The belly dance costumes are not really astonishing or of great quality. On the plus side: there is a lot of good music, and the movie gives a good picture of what kind of cultural clashes a Western, enthusiastic belly dancer can stumble into when meeting Egyptian moral and society.  There are so many things that can go wrong in this meeting.....

If you look away from a few rather unlikely details, like it is possible to walk by a nightclub and get hired on the spot, or that a foreign dancer can become a superstar in Egypt, the film is a cute story about a dancer's way to fame and glory.

I especially like the cultural clashes in the movie. Lola arrives at her Egyptian boyfriend's house and is, according to Arabic hospitality, invited for dinner. She talks happily and eagerly about belly dance and doesn't see or understand that everyone around the table is offended by the subject. She wants to give her boyfriend a hug in front of the family, and doesn't understand when he pushes her off, rather  harshly. She is in for a shock when she understands that he still lives at his parents' house, at the age of  30.

"Every" Egyptian move has a scene where women dance on the roof, between sheets hanging to dry. In this film there are 2 "dancing-betwwen-the -sheets-scenes".

An interesting detail for the belly dancing audience: In the nightclub where Lola dances, we see several Egyptian dancers in the background. The dancer with the shamadan on her head is called Rabab, and she is a famous shamadan dancer, and she dances in the old fashioned awalim style.

Conclusion: Easy entertainment. Good music. Bad dance. Fun and authentic cultural clashes. And a fairly accurate picture of how despised belly dancers actually are in Egypt
.







fredag 19. august 2011

Restaurantanmeldelse Kos kos/Cafe Beirut

Jeg sitter i en sofa i hvitt skinn, med hvitt skinn på brystpanelet på veggen. Lokalet er lekkert, med et stort antall flotte arabiske lamper og hvitt gulv og tak. Rundt meg summer stemmene til de andre gjestene, og i alt stemmesurret er det ett ord som skiller seg tydelig ut, og som blir gjentatt gang på gang, med stor entusiasme og forventning: ”magedans”. Det er tydelig at gjestene gleder seg til at magedanserinnen skal underholde dem!

Restauranten er relativt stor, men smal, så det kjennes ganske hyggelig og intimt å være der. Det ble spilt veldig fin og skranglete Kairo-shaabi som bakgrunnsmusikk, på et behagelig nivå.

Jeg spiste 3 ulike mezzaer denne kvelden. Baba ghanoughen var veldig god, brødet var tørt, tabboulen salt, og kyllingen er det tørreste og rareste jeg noen gang har smakt. Og dessuten kald. Jeg observerte at paret på nabobordet ble ganske lange i maska da de fikk maten servert, og etter en stund sendte de den ut igjen på kjøkkenet. De så fortsatt ikke glade ut da de fikk ny mat servert. Jeg savnet myntete for å avslutte måltidet, en arabisk restaurant med respekt for seg selv bør absolutt servere shai bi nana’a! Maten til tross, servitørene var ytterst vennlige og hjelpsomme, og jeg følte meg svært velkommen og godt tatt vare på.

Monika Nataraj, www.mysticalbellydance.com. (Amerikansk danserinne som aldri har danset på Kos Kos)
Alle gjestene ser danserinnen godt, unntatt når hun går helt innerst i kroken og danser for bordet der. Dansegulvet ser rent og pent ut, det er en tiltalende detalj. Når danserinnen kommer, blir det tent et morsomt rosa lys i taket, som fargelegger hele restauranten. Min hvite skinnsofa og skinnvegg ble plutselig lakserosa, og jeg fikk en bestemt følelse av å være havnet midt i en tysk pornoinnspilling. Det var veldig morsomt, og jeg måtte fnise litt for meg selv av mine nye omgivelser. Lyden var god!

Organiseringen av dansen er ikke så bra. Det kan se ut til at alle som kommer i løpet av kvelden må få bestille og få maten servert, før danserinnen får gjøre sin entre. Jeg ble forespeilet at dansen skulle starte ca kl 21.00, men det skjedde ingen ting før 21.45. Jeg synes det er lite hensiktsmessig å servere absolutt alle som kommer inn døren mellom kl 20.00 og 21.45 før dansen starter. De som kommer tidlig på kvelden begynner etterhvert å bli utålmodige etter å se magedanserinnen opptre. De sist ankomne gjestene opplever at maten deres blir kald når danserinnen endelig begynner. De blir nemlig sittende og se på dansen, og glemmer å spise. Det er dessuten dårlig og respektløs behandling av danserinen å la henne sitte og vente så lenge i et ubehagelig kostyme. Da jeg spurte om når neste innslag ville komme, fikk jeg høre at det ville komme om 15-20 minutter. Etter en time var jeg blitt utålmodig.... Det var det mange andre som var også, gjestene ved 3 bord hadde gått da hun danset igjen. De ville gjerne ha sett henne igjen, men orket ikke vente så lenge. Det mener jeg er dårlig organisering fra restaurantens side.

For tiden er det 2 faste danserinner på Kos Kos, en gresk og en italiensk. Jeg så den greske danserinnen opptre. Hun danset 2 nummer, og hadde 2 skikkelige og ordentlige drakter, med skyhøye splitter. Med sitt mørke hår og gyldne hud, så hun helt klart ut som en ekte, eksotisk magedanserinne.

Hun danset 2 ganger. Hun overrasket meg i første nummer, ved komme inn til en Amr Diab-slager. Jeg hadde ventet en madjensi, eller en oriental. Hun kom inn med sløret drapert om seg, for så  å ta av og gjøre svært energisk slør- og fotarbeide. Forestillingen bød på ”mye attåt”, men lite ren magedans. Det hele var en smule hektisk for min smak, men hun hadde en trygg og god utstråling, et pent smil og var god til å underholde. Hun gav seg etter en sang, litt i raskeste laget for meg, som hadde sittet i nesten 2 timer og ventet. Dans nummer to startet med en dramatisk sverddans til Asenas musikk. Her var hun mye mer inspirert, og danset mer enn hun trikset. Så kan man jo si innvende: ”Hvorfor i allverden skal man danse med et mordvåpen på hodet?” Eller man kan velge å bli med inn danserinnens orientalistiske tablå og fantasi, og la seg begeistre av hennes balansekunst. Jeg er personlig ikke særlig glad i sverddans, men jeg må si at denne damen klarte å gjøre det mer interessant enn vanlig. Litt i interessanteste laget, der hun snurret sverdet som en saidikjepp, faretruende nær gjestenes hode. Hun startet friskt med å legge sverdet over brystet og fikk det til å hoppe frekt og forørende opp og ned. Det var gøy! Etter å ha lagt fra seg sverdet, danset hun shik shak shok. Det ble en hektisk opplevelse, som stort sett bestod av ristng.

Tatt i betraktning hva man kan forvente å se på restaurant nå for tiden, var dansen helt grei. Etter å ha diskutert emnet med eieren av restauranten gjentatte ganger gjennom årene, vet jeg dog at han bryr seg mer om penger enn om kvalitet på dans, og det er synd. Jeg vet at en langt dyktigere danserinne danset på Kos Kos i en kort tid i vinter, før hun ble sparket til fordel for danserne som jobber der nå, fordi de var villige til å danse for en lavere lønn. Det er synd, fordi gjestene så ut til å være svært glade for å få se magedans, og restaurantsettingen er en fin anledning til å gjøre folk kjent med en fremmedartet danseform.Verten bør helt klart tilby den beste dansen som finnes, både av respekt for sine gjester, av respekt for sin egen virksomhet og sitt gode navn og rykte, samt av respekt for dansen som et særegent og unikt uttrykk fra sin egen kultur.

Cafe Beirut/Kos Kos
Grensen 10, Oslo

Danserinne:
Ulike danserinner, akkurat nå en gresk og en italiensk

Dansevennlighet:
Veldig bra! God sikt, bra lyd, rent gulv!

Antall danseinnslag:
2

Miljø:
Elegant og gjennomført, et ekstra pluss for plutselig å befinne seg i lakserosa sofa.... Veldig hyggelige kelnere og god service.

Anbefales?
Maten er ikke billig, og den er ikke mer enn OK. Danserinnen sørget for tiltalende underholdning, selv om dansen ikke var helt på topp, teknisk sett. Publikum så ut til å kose seg skikkelig! Jeg hadde en helt fin kveld!
3 ½ kamel.

søndag 14. august 2011

Al Raqassa er på vei til en postkasse nær deg!

Al Raqassa nummr 6 gikk i posten på torsdag, og kommer til en postkasse nær deg i løpet av uken som kommer.

Dere som kommer på kurs i løpet av uken får bladet i hånden.
Monika Nataraj, www.mysticalbellydance.net

Det ble et blad med masse informasjon, og mange fine bilder, synes i hvertfall jeg. dette er det du kan lese om:

-Intervju med David of Scandinavia. Han har mange spennende betraktninger rundt sin situasjon som mann i et utpreget kvinnemiljø.
-Fellahi, egyptisk bondedans
-Artikkel om bønders levekår i dagens Egypt
-DVDanmeldelse: Whatever Lola Wants
-Restaurantanmeldelse: Koskos/Cafe Beirut
-Noen betraktninger rundt temaet fusion
-Steg for steg bruksanvisning om hvordan man syr på magenetting

Nå er det bare å finne fram tekoppen, pleddet og sofaen og fordype seg i magedansens verden en hustrig høstkveld!

Det er fortsatt mulig å kjøpe abonnement på bladet, det koster 350 kr /år



onsdag 6. juli 2011

Kan noen hjelpe?

Helene Skaugen fotografert i Tyrkia
Jeg trenger stadig gode bilder for å illustrere Al Raqassa, bladet for deg som er interessert i magedans og arabisk kultur. Har du flotte bilder av deg selv i kostyme som du kan tenke deg å få på trykk i bladet? (Fargetrykk, glanset papir) Send bildene til meg på mail, så ser jeg om jeg kan bruke dem  til noe!

Jeg skriver selvfølgelig navnet ditt og evt hjemmeside som bildetekst, dersom bildet /bildene blir brukt.

Jeg er ute etter bilder av badlaer, tober, galabiaer,  folkloredrakter, i fotostudio og fra opptredener.


---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Help, anyone?
I need new pictures all the time, to illustrate my magazine al Raqassa. Do you have beautiful photos of yourself in a belly dance costume that you would like to be printed? (Colour print, glossy paper) Please send your photos to me by mail, and I will see if I can use them at some point in time!

I can't pay for the photos, but I will of course be happy to print your name and website, if I use your photo.

I am looking for photos of bedlas, tobs, galabiyas, folkloric costumes, photos from studio photo shoots and from live performances.

tirsdag 21. juni 2011

Et lite apropos til tidligere innlegg om tyrkisk drakt

Her er ett av svært mange klipp fra youtube, med opptak av tyrkiske dansere i typisk tyrkiske drakter.

Denne snutten kan stå som en illustrasjon til Helene Skaugens artikkel om ulikheter mellom egyptisk og tyrkisk dans, i al Raqassa nr 5.


Pen kropp, pen dame, i og for seg pent, det lille kostymet som er  i bruk også.... Det kan se ut til at hun har glemt å kle på seg skjørtet, men det skal altså være sånn!

Noen tidskoder:
1.24: gulvarbeid
2.22: av med kappen
3.15: trommesolo
7.09: svært uegyptisk

------------------------------------------------------------------------------------------------------------

One little video clip to illustrate an earlier blog post about Turkish costumes. This video also illustrates very well an article written by Helene Skaugen for Al Raqassa, discussing differences in Turkish and Egyptian dance styles.
Pretty lady, pretty body, and the little you do see of the costume is pretty enough. It might look like she forgot to put on her skirt, though, but this is how it is supposed to look.
Some time codes:
1.24: floor work
2.22.: removing the cape
3.15: drum solo
7.09: Rather un-Egyptian

tirsdag 31. mai 2011

O skrekk og gru?





Denne damen har vekket oppmerksomhet blandt Al Raqassas lesere! Jeg har fått en mengde opprørte tilbakemeldinger på disse bildene, som illustrerte Helene Skaugens artikkel om tyrkisk og egyptisk magedans.

(Beklageligvis klarer jeg ikke snu dem rette veien, så du får legge hodet på skakke for en ordentlig titt.)

Folk har kommet til meg og sagt at dette ser ut som stripping, det er vulgært og fryktelig. Jeg synes det er viktig å få fram at dette er et helt normalt tyrkisk kostyme, det er ikke noe ekstra avkledt ved dette.
(Og med det i bakhodet er det kanskje greit ikke å utbasunere til alle og enhver man møter på ferie i Tyrkia at man danser magedans, dette er assosiasjonene de vil få).

Det jeg reagerer på med disse bildene, er at vi ser bikiniskillet hennes. Det gjør det hele ganske privat og intimt. Jeg vil ikke vite noe om en så lettkledd dames privatliv, ei heller at hun liker å sole seg. Skal man ha på så lite klær, må man passe på å være en upersonlig artist, og skjule alle spor av privatlivet, ellers blir det for klamt og tett for publikum.

Bildene er tatt i Tyrkia av Pia Tønjum. Hun fortalte meg at damen gjorde 2 ting som gjorde et dypt inntrykk på henne:
1: Danserinnen var forkjølet, og snøt seg jevnt og trutt i et stort, hvitt lommetørkle mens hun danset.
2: Det var speil på veggene i lokalet, og damen syntes nok at hun var veldig pen, for hun stirret på seg selv i speilene, dansen gjennom. Det synes forresten på blikket hennes, se på øynene!

Pass på å unngå å gjøre de to tingene hvis du skal opptre,da!

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------

This lady has caused a storm of feelings among the readers of Al Raqassa. I have had a lot of upset feedback about these pictures, that illustrated an article about Turkish and Egyptian dance, written by Helene Skaugen.
(Unfortunately, I don't manage to tilt the pictures, so you will have to tilt your head for a proper look.)
My readers have said to me: this looks like striptease, this is vulgar and horrible. For me, it is important to show this as a very typical Turkish costume, there is no extra over the top nakedness here. 
(And with that in mind, it might be a good idea not to tell every person you meet on your vacation in Turkey that you dance belly dance. This is the association they will get when you say belly dance).

My problem with these pictures, is that we see her bikini on her skin. That makes the whole thing very intimate and private. I do not want to know anything about a half naked lady's private life, not even that she likes to sunbathe. If you choose to perform with so little clothes on, you have to be an artist, and separate your artistic life completely from your private life, otherwise it gets way too close for the audience.

These pictures are taken by Pia Tønjum. She told med that the lady did 2 things that made a deep impression on her:
1: The dancer had a cold, and blew her nose in a big, white tissue while dancing.
2: There were mirrors on the walls, and the lady thought she was very pretty, staring at her self through all the performance. By the way, you can tell that she is staring in the mirror, if you look at her eyes-

Make sure not to do these things if you are performeng.....


fredag 27. mai 2011

Al Raqassa nummer 6

Jeg er godt i gang med Al Raqassa nummer 6. Det blir et langt intervju med David of  Scandinavia i bladet, hvor han reflekterer over hvordan det er å være mann i et så utpreget kvinnemiljø som magedansmiljøet er.
Men du verden så mange sider som skal fylles med tekst.... Jeg blir litt svimmel ved tanken på alle de hvite sidene som må gjøres om til, forhåpentligvis, interessante tekster, for å få et helt blad. Men fint skal det bli! Det er helt klart hva sommerferien min vil bli brukt til i år, her skal snekres artikler! Har mange spennende temaer i tankene, så gjenstår bare å skrive.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

I am working on Al Raqassa number 6. There will be a long interview with David of Scandinavia, where he reflects on what it feels like to be a man in such a feminine setting as the belly dance world. Still, it takes a lot of pages to make a magazine.... All the white pages that need to be filled with, hopefully, interesting texts, make me a little overwhelmed. But the result will be good! I know for sure how I will spend my summer vacation this year, I will write lots of articles. I have many interesting subjects I want to write articles about, the hard job is actually writing them...

fredag 15. april 2011

Al Chouf (Oslo)

Fotogen mezzah som ser bedre ut enn den smaker
Al Chouf ligger i kjellern under Cafe Frølich i Drammensveien. Helt siden starten har Yasmin vært fast danser her, selv om man også kan se en rekke andre dansere som vikarierer for henne når hun er opptatt på annet hold. 

Restauranten er relativt stor, og det blir derfor ikke en særlig intim stemning i rommet. Til tross for at det er plassert messingfat og vannpiper til pynt får jeg mer følelsen av å sitte i en norsk høyfjellstue enn i en arabisk oase. Maten er ikke blandt den billigste i byen, og den er strengt tatt ikke av den beste heller. Spis mezzaen, den er i hvertfall hakket bedre enn hovedrettene.

Det er et stort, fint dansegulv i midten av lokalet. Så lenge danserinnen holder seg der, ser de fleste ganske godt. Scenen er godt opplyst. Når hun går rundt mellom bordene er det værre: Pga. mange store søyler i rommet vil halvparten av gjestene ikke se danserinnen til enhver tid. Lyden er bra!

Da jeg var der sist var det en ny, og for meg, helt ukjent danser som opptådte. Jeg hadde aldri hørt om henne før, og gledet meg stort til å se henne i aksjon. Hun hadde dessverre vanskelige arbeidsforhold. Vi var to små bord og et langbord i restauranten, og stemningen var en smule laber. Ved langbordet snudde damene seg demonstrativt vekk, og skulle i hvertfall ikke se på henne. Dessuten vet jeg at hun ble bedt om å komme ca 40 minutter før hun skulle danse, og da blir det ikke så mye tid til å forberede seg.

Hun danset 2 nummer. Jeg må si at jeg ble litt forbauset over at hun danset sine 2 innslag i samme drakt. Jeg forventer et draktskifte når danserinnen gjør en ny entre, det er en viktig del av pakken. Skal man ut og danse offentlig, må man faktisk investere i et visst antall drakter, slik at man har noe å skifte mellom.
Mellom de 2 innslagene sine stod danserinnen og ventet i døren inn til kjøkkenet, iført kostymet sitt, uten å dekke seg til på noe som helst vis. Det ser dessverre litt uprofesjonelt ut. En magedanser må være mystisk og glamorøs, og en enkel måte å oppnå det på, er å trekke seg helt tilbake når man ikke danser.

Jeg havnet i klammeri med kelnerne, og fikk skikkelig kjeft for å være en masete plageånd. Men ”masingen” min var høyst berettiget og på sin plass:
Jeg ringte på forhånd for å forhøre meg om det var magedans den kvelden, og fikk beskjed om at: ”Jada, her er det dans, bare kom”! Da jeg kom var det folk ved 2 små bord, så jeg spurte igjen: ”Er det helt sikkert at det er dans i kveld”? Det sa de at det var, så jeg kunne bare sette meg ned. Jeg ville ikke bestille før jeg hadde fått vite navnet på danseren, hvorpå de sa at det er Yasmin, og ”hun kommer garantert, med mindre hun blir påkjørt av trikken og dør på vei hit”! Jeg ba dem ringe og dobbeltsjekke, hvorpå de kom slukøret tilbake og sa, ”Nei hun er i Italia i dag, og kommer visst ikke...” Dette må de ha visst allerede da jeg ringte og spurte om det var dans et par timer tidligere på kvelden. Jeg fortsatte å insistere på at jeg ikke ville bestille før jeg var garantert magedans, og først da kontaktet de vikaren. Kelnere SKAL IKKE lyve for sine kunder, så dette satte en betydelig demper på humøret. At dansen heller ikke var noe å rope hurra for, gjorde ikke opplevelsen bedre.

Al Chouf
Henrik Ibsens gate 60 C
Tlf: 22 55 00 47
 www.alchouf.no

Danserinne: Yasmin og diverse vikarer
Dansevennlighet: Delvis veldig bra! Lett å se danserinnen på dansegulvet, litt vanskeligere når hun går rundt i lokalet.
Antall danseinnslag: som regel 3 (Flest i byen!)
Miljø: Upersonlig og norsk høyfjellstueinteriør. Ikke spesielt hyggelige kelnere.

Anbefales? Tja.... Jeg kan ha hatt uflaks med omstendighetene den dagen. Men det frister ikke til umiddelbar gjentagelse. 2 kameler.

PS, det går rykter om at Al Chouf er nedlagt. Jeg har ikke vært og sjekket dette selv, men nettsiden deres er fortsatt oppe og går.

Anmeldelsen stod på trykk i Al Raqassa nummer 4, 2011. Abonnement på bladet kan bestilles på hilde@magedans.no.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

You find Al Chouf restaurant in the basement of Cafe Frølich, in Henrik Ibsensgate 60 C. Yasmin has been the resident dancer here, although there are different dancers filling in for her when she is occupied elsewhere.

The restaurant i s quite big, so the atmosphere isn't very intimate and cosy. In spite of brass trays and water pipes decorating the place, it feels more like a Norwegian mountain resort than an Arabic oasis. The food is not the cheapest in town, and frankly speaking, it isn't the best in town either. Go for the mezza, it it somewhat better than the main courses.

There is a big dance floor in the middle of the room. As long ad the dancers stays there, everybody will have a good view. The dance floor is well lit. When the dancer moves between the tables, it is worse to see. Big columns block the view for half of the audience at any given time. The sound is good!

Last time I visited Al Chouf there was a new and unknown (to me, at least) dancer performing. I had never heard of her, and was exited to see her dance. Unfortunately, she had difficult conditions to work under. We were only two small tables and one big, and the atmosphere was a bit gloomy. At the big table, all the ladies turned away from her, and made a big point of not wanting to watch her. I happen to know that she was asked to come and dance 40 minutes before the show, so she didn't have much time to prepare.

She had two appearances on stage. I was a bit surprised to see her dancing twice in the same costume. I expect a new costume when the dancer makes her second appearance, that is an important part of the package. If you are dancing in public, you have to buy several costumes, to have something to change between. In the brak between her two dances, she was standing in the kitchen door, wearing her costume, not covering up at all. Unfortunately that looks a bit unprofessional. A belly dancer has to be mysterious and glamorous, and a very simple way to achieve that is to withdraw completely between the performances.

I got into a "fight" with the waiters, and they really told me off. I called in advance, asking if there would be belly dance that night. They said yes, just come. As I arrived, I saw that the restaurant was almost empty, and asked again, is there any belly dance here tonight? They told med yes, and to sit down and order. I asked who was dancing that night, and they said Yasmin would dance, and "she will be dancing, unless she is hit by a train and dies on her way here". i asked them to call her and check that she was actually going to dance that noght, and when they did, they reported to me " She is in Italy today, and will not be dancing". I refused to order food until they guaranteed that there would be belly dance, and they contacted the replacement dancer. Waiters are not supposed to lie to their guests, and this made me rather unhappy with the service and the evening all together. The dance wasn't particularly good either, so I was not satisfied with my evening.

Dancer: Yasmin and several others
Suitabilty for dance: Partially very good! It is easy to see the dancer when she is on the dance floor, more difficult when she dances between tables.
Number of dances: Usually 3 (most in town)
Atmosphere: Feels like a Norwegian mountain resort. Impersonal. Unfriendly waiters who lie to you.
To be recommended? Well, I don't really know.... I might have been unlucky with the circumstances that day, but it doesn't tempt me to go back any time soon.
2 camels!

mandag 11. april 2011

Habibi Cafe (Oslo)





Hilde
Habibi Cafe i Storgata har tilbudt sine gjester magedansunderholdning siden den åpnet i 1996. Hilde Lund var den første danseren som jobbet der, deretter fulgte Michelle Galdo. Helene Skaugen overtok etter Michelle, sammen med Shireen Våge. Shireen er i all hovedsak den som har gledet gjestene med sin dans den siste tiden, ettersom Helene har vært sykemeldt.

Helt siden starten har eierene av Habibi lagt vekt på at magedansen skal være av høy kvalitet, og her kan du være sikker på at du får bra dans. For meg er faktisk dette stedet som jevnt over byr på byens beste magedans på restaurant. Og for dansere er det en ære å få lov til å opptre på Habibi.
Michelle

Restauranten er intim og hyggelig og stort sett alltid stappfull. Det lønner seg å bestille bord på forhånd i helgene. Maten er god, og den er billig. For meg er dette stedet med byens beste mezza, sørg for at du bestiller en ekstra skål med kyllingvinger i rød saus. Det er virkelig en godbit! Sist jeg var på Habibi spiste jeg en knallgod yoghurtisdessert, som absolutt bør prøves!

Helene
Lokalet er trangt, men likevel dansevennlig. Det rulles ut en matte foran bardisken, som danserinnen danser på. Det er forholdsvis god sikt fra de fleste bordene. Det er spotlight på danseren, så hun synes godt. Serveringen tar en pause når hun opptrer, så man slipper å bli forstyrret av kelnere på dansegulvet. Det eneste tekniske problemet er musikken, de som setter på musikken vrenger opp lyden så det skjærer i ørene, og gjør ingen justeringer på volumet underveis.

Da jeg besøkte Habibi sist, var det Shireen som danset. Det var en flott forestilling. Shireen er meget sjarmerende på scenen, hun utstråler en varme og trygghet som er deilig å få ta del i som publikum. Hun er flink til å opprette kontakt med alle i publikum, hun ser hver og en som sitter der. Jeg opplevde at musikken levde i kroppen hennes. Dansen hennes var ikke en samling trinn satt sammen til musikk, men snarere musikken som uttrykte seg gjennom kroppen hennes. En flott danseopplevelse, som kan anbefales på det varmeste! Jeg ble i hvertfall oppløftet og inspirert i lange tider etterpå.

Shireen
Jeg var meget fornøyd med kvelden min på Habibi, det eneste jeg savnet, var en runde til med dans. Jeg skulle gjerne sett mer Shireen! I motsetning til alle andre steder, danses det bare 1 gang pr kveld på Habibi. 
Men, man kan jo komme tilbake flere ganger....

Habibi Cafe
Storgata 14
Tlf:  22 17 02 01

Danserinner: Shireen og Helene Skaugen

Dansevennlighet: God. Lett å se danseren. Og man kan alltids reise seg og stå dersom man vil se enda bedre fra bakerste rad

Antall danseinnslag: 1

Miljø: Veldig hyggelig sted, med vennlige servitører. Trangt og intimt, med god stemning

Anbefales så absolutt! 5 kameler



Anmeldelsen stod på trykk i Al Raqassa nummer 3-2010. Abonnement på bladet koster 350 kr /året, og kan bestilles på hilde@magedans.no
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Habibi cafe is located in Storgata, and it has offered belly dance entertainment to it's guests since the opening in 1996. Hilde Lund was the first dancer to perform there, followed by Michelle Galdo. Helen Skaugen took over after her, together with Shireen. The last years Shireen has been dancing, as Helene has been occupied elsewhere.
Ever since the start, the owners of Habibi have been careful to keep the dance at a high level, and this is the one place in Oslo you can be sure to find good belly dance. For dancers it is an honor to be allowed to dance at Habibi. 
The restaurant is intimate and cosy, and full most of the time. It is advised to book a table in advance in the weekends. The food is good, and it is cheap. in my opinion, this is where you find the best mezzah in Oslo. Order one extra plate with chicken wings, they are delicious! And the yogurt ice cream is a perfect dessert!
The place is small, yet suitable for dance. A mat for the dancer to dance on is rolled out in front of the counter. Most of the tables offer a good view to the dancer. The waiters stop serving when she dances, so you don't get bothered by waiters on the dance floor, disturbing the show. There is a spotlight for the dancer. The only technical problem is that the music is a little loud, and there is no adjusting during the performance.
Shireen was dancing last time I visited Habibi. It was a great show. Shireen is very charming on stage, she radiates warmth and security, which is very comfortable for the audience to watch. She connects to the people in the crowd, she sees every single one who sits in the room. I felt that the music was alive inside her body. Her dance was not a collection of steps put together, but rather the music expressing itself through her body. I was inspired for a long time after this evening.
I was very satisfied with my evening at Habibi Cafe. The only thing missing was one more set of dance. Unlike all other places in Oslo, there is only one round of dance in Habibi. But, one could of course come back.....
Habibi Cafe
Storgata 14
Telephone number: 22 17 02 01
Dancers: Shireen og Helene Skaugen
Suitability for dance: Good. Easy to see the dancer. And you may stand if you sit by the tables in the back, in order to see better.
Numbers of performances:1
Enviroment: Very cosy place, with friendly waitresses. Intimate, good atmosphere.
Recommended! 5 camels!

onsdag 30. mars 2011

Al Raqassa numer 5

Anita Kjeverud, artikkelforfatter i Al Raqassa
Nå holder jeg på med Al Raqassa nummer 5, mangler bare et par sider før det kan sendes i trykken. Anita Kjeverud har hovedartikkelen i dette nummeret også, med en meget interessant artikkel om orientalisme og jakten på det autentiske i dansen. Jeg presset artikkelen på min fotballgale mann i pausen i en kamp mellom Madrid og Barcelona, og han fikk faktisk ikke sett 2. omgang. Han ble rett og slett helt oppslukt av artikkelen, og glemte rent at han var midt i en kamp. Det er sjelden kost her i huset.....

Det er fortsatt mulig å kjøpe abonnement. For den nette sum
av 350 kr får du et lekkert blad i fargetrykk, 4 ganger i året. Jeg mener bestemt at dette bladet er et must for alle magedansinteresserte damer! Du kan lese om stilarter, kjente dansere, ulike sider ved arabisk kultur og mye, mye mer.

Jeg har fått et par leserbrev denne gangen. Har du kommentarer til en artikkel? Ris eller  ros? Send meg et lite leserbrev, og få meningen din på trykk!

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

I am working on Al Raqassa number 5. I need to fill in a few pages before I can send the magazine to the print shop. Anita Kjeverud is the author of the main article in this issue of the magazine. She has written a very interesting article about orientalism and trying to achieve authenticity in belly dance. I forced my football loving boyfriend to read the article in the break in a very exiting game between Madrid and Barcelona, and he never made it to the second half. He was all caught up in the article, and forgot about the game. That doesn't happen often.......

torsdag 17. mars 2011

Ansak: vakker musikk, vanskelig koreografi!

 I dag begynner trinn 6, og vi skal jobbe med en koreografi til Ansak, en Oum Kalsoumslager. Jeg synes musikken er nydelig selv om min samboer stadig mumler "Du kan da ikke danse til den! Den er altfor tung og treig!"  Men det kan jeg, og koreografien ble til og med veldig fin, når sant skal sies....

Nedenfor finner du en artikkel fra Al Raqassa nr 1, hvor  teksten er oversatt til norsk.

Oum Kalsoum (1904-1975) er stjernen over alle stjerner i arabisk musikk. Hennes enorme popularitet gjør at hennes musikk fortsatt høres overalt i Egypt, fra taxier, restauranter og radioer, mer enn 30 år etter hennes død. Alle Kairodansere har minst en Oum Kalsoumsang på sitt repertoire. Den første som danset til hennes musikk var Sohair Zaki, som danset på Oum Kalsoums egen oppfordring.

Denne sangen ble skrevet til Oum Kalsoum i 1961.
Tekst: Maamoon Al Shanawy
Melodi: Baligh Hamdi

Oum Kalsoums sanger er svært lange, og varer gjerne opp i mot en time. Man danser derfor til utdrag fra musikken, ikke hele sangen.

Du kan se Oum Kalsoum synge på youtube, der ligger en hel rekke av hennes opptredener.

En svært dansbar versjon av Ansak kan du finne på CDen:
“Leila presents: Sukara, Egyptian Bellydance music, Vol 2”, www.leilainegypt.com

Ansak? Da kalam? Glemme deg? Mener du det?
Ansak? Ya salam! Glemme deg? Utrolig!

Aho da alli mosh momkin. Det kan jeg ikke.  
Abadan! Det kan jeg aldri!
Wala afaker fih abadan. Jeg kan aldri tenke på det (å gjøre noe sånt).

Da mustahil..... albi yamil Det er umulig.... at mitt hjerte vil svikte deg
We heb youm gheirak......abadan Og at jeg en dag vil falle for en annen enn deg.... Det vil aldri skje!

Wa la leila, wala youm
Ikke en natt, ikke en dag
Ana douqt ennoum......Ayam boadak Har jeg smakt på søvnen ( fått sove)...De dagene du var borte

Kan albak fein? Hvor var hjertet ditt?
Wa hananak fein, kan fein albak? Og hvor var din ømhet, hvor var hjertet ditt?

Ana ansa gafaak wa azabi maak
Jeg kan glemme din ufølsomhet og min lidelse med deg
Ma ansaash hobbak (Men) jeg kan ikke glemme min kjærlighet til deg.

Wa ahab tani, leih? Hvordan skulle jeg kunne elske på nytt?
Wa amel bihobak eh? Og hva skal jeg gjøre med min kjærlighet til deg?