Nå føler jeg meg heldig som har hatt 2 veldig hyggelige dansejobber på rad. For 2 uker siden danset jeg i et iransk fødselsdagselskap, i dag var det en norsk fødselsdag/nabofest. Det er absolutt ingenting som kan få deg til å føle deg så billig som å danse i et selskap hvor alle gjestene er hinsides fulle, krafser og klår og er direkte ufordragelige. Det skjer i blandt, og da er det bare å bite tennene sammen, skru på det upersonlige og proffe smilet og tenke at "Jeg får betalt for å være her, hvis dette er sånn de vil ha det, får det være greit. Det er ikke jeg som ikke kan oppføre meg".
Vertinnen i kveldens selskap hadde pyntet hagen flott med lys og orientalske rekvisitter, det var som å komme til 1001 natt. Og der passet jeg utmerket inn, i min gullbroderte galabia og tunge aftensminke. For første gang i mitt liv ble jeg bedt om å gå mellom alle gjestene og ta meg ut, og således melde min ankomst, før jeg gikk inn og skiftet fra galabia til badla. Det var overraskende vellykket, folk ble veldig nysgjerrige på hvem og hva jeg var, og jeg hørte at diskujonen gikk høyt mellom gjestene. De fleste gjettet at det måtte være en magedanserinne som tuslet mellom putene... Etter opptredenen var alle gjestene med på et lite minikurs. Både menn og damer stilte sporty opp og svingte seg. Og koste seg, så det ut til!
I den iranske bursdagen prøvde jeg en annen ting for første gang. I bursdager danser jeg alltid en dans eller 2, etterfulgt av Happy Birthday i en fengende arabisk innspilling, hvor jeg ber bursdagsbarnet opp til dans. Denne gangen danset jeg fødselsdagskaken med levende lys fra kjøkkenet til stuen, akkopagnert av Happy Birthday. Jeg var litt redd for å miste grepet på det ganske tunge fatet, og lage skandale ved å slippe hele kaken i gulvet. Det gikk bra, og bursdagsbarnet så ut til å kose seg!
En nydelig gutt på 10-12 år satt og så på dansen min med kulerunde øyne, og var en blanding av betatt og sjenert. Han rødmet da jeg danset for ham, og så fant han fram en rose han ville gi meg. Jeg sa tusen takk, men at jeg ville ta den etter at dansen var ferdig, så den ikke ble ødelagt. Jeg glemte rosen da jeg gikk ned for å skifte, så gutten tok med seg moren sin ned for å gi den til meg. Jeg takket pent og sa at den skulle jeg ha på stuebordet og tenke på ham. Han rødmet kledelig. Han var en utrolig søt, liten fyr, og jeg har gjordt som jeg lovet, jeg har sett på rosen og tenkt på ham!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar